Read the Bible

¹ Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David. ² Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste*. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. / {* d.e. jeg må tenke på hvorledes synden kunngjør den ugudelige sin vilje.} ³ For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham*. / {* d.e. det smigrer ham at man kjenner hans synd og hater ham derfor.} ⁴ Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.

⁵ Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke. ⁶ Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene. ⁷ Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre! ⁸ Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. ⁹ De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. ¹⁰ For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. ¹¹ La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet. ¹² La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!