Read the Bible

¹ Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / {* SLM 57, 1.} ² Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn? ³ I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold. ⁴ De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv. ⁵ Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,

⁶ så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge. ⁷ Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre! ⁸ La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd! ⁹ La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen! ¹⁰ Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.} ¹¹ Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.